Mona er landet..

Hanoi vel ankommet.
Etter nesten et døgn på reisefot kunne vi vri nøkkelen om i eget hus i Xom Chua i Hanoi. Det var en merkelig følelse. Utenfor spaserer grupper av vietnamesiske kvinner og om kvelden står det vietnamesiske menn og fisker i sjøen rett utenfor vårt hus.

Vi ble tatt godt i mot av Dennis fra ambassaden. De hadde bestilt vann og fått vasket huset før vi kom, men bortsett fra det så var det tomt kjøleskap og senger uten sengetøy som ventet oss. Våre ting fra Danmark ankom først for en liten uke siden og det var med stor glede jeg og
Xuan (vår hushjelp, som Rasmus har døbt Svend) pakket opp eske etter eske - deilig å få egne ting på plass i hyllene! Huset er statsmøblert så alt er her, men det blir ikke et riktig hjem før vi får rotet litt med våre egne ting.

Etter 1 ½ døgn i Hanoi satt vi kusen mot Hoi An, en liten by midt i Vietnam, ca en time i fly fra hovedstaden. Her ventet luksushotellet Victoria på oss, men egen suite og privat utgang til verdens flotteste strand. Her hygget vi oss 8 dager - Frk. Knudsen var ikke for keen på å
gå utenfor resortet, men Rasmus " alias - Krabbe Krølle", fikk lurt meg med på byens kjøttmarked. Dette anbefales ikke for de med sarte maver eller nerver! Jeg var kvalm i et døgn etterpå og var ikke klart over at noe kunne bli så ulekkert! Det var nok den ribbede rottehalen som gjorde utslaget, jeg sliter fortsatt med bildet, det er som tatovert inn på netthinnen. Bortsett fra denne episoden var Hoi An et særdeles trivelig bekjentskap og jeg anbefaler alle med "luksus-pus" gener i seg og bestille seg et opphold her når dere kommer for å besøke oss. Nevnte jeg at de hadde verdens beste spa der og at jeg og Rasmus ble "hooked" på massasje....vi gikk amok og ble knadd for flere hundre dollares.

Men som alle vet kommer hverdagen, selv for expats, og vi vært i Hanoi litt over en uke. Jeg har vært på min første mødregruppe, den består av Gaby fra London (hun og mannen er FN ansatte) og Julia fra Tyskland.
Jeg er invitert i to andre mødregrupper, da det kryr av spouses, med små barn her ute. Jeg har også vært inn og drukket øl på taket av den Danske Ambassade og truffet de fleste av Rasmus sine kollegaer. Jeg og Rasmus passer OK inn synes jeg, men vi er nok generelt litt yngre, og om jeg kan si det - litt coolere!

I går var vi i sentrum sammen med Jake og Mette (venner fra DK), jeg og Mette fikk super lekker massasje, men guttene passet barn. Når damene var ferdig med "pampering" fant vi en hyggelig italiensk restaurant og spiste deilig pasta. Det var først i går jeg fikk øynene opp for
hvilket shopping mekka Hanoi er, og allerede i morgen skal jeg inn sammen med Gaby for å spise lunch og shoppe litt.

Området vi bor i er et av de beste i Hanoi og de fleste som bor her er som oss - hvite, tykke og rike! Men jeg innrømmer at jeg ble overrasket over hvor "shabby" det allikevel er. Det er vanskelig å forklare med ord, men gatene er ikke uten søppel, stein og andre udefinerbare ting,
til høyre for huset mitt er det oppført et skur hvor det bor noen vietnamesere, utenfor dette skuret sitter det noen vietnamesiske menn på huk hele dagen og fisker (kan de virkelig overleve av det undrer jeg?), og det er leire og ujevne veier i området vårt. Jeg har innsett
at gatene på Frogner og Charlottenlund ikke er representative selv for de beste strøk i Vietnam.
Butikkene er "små hull" i veggen, og man blir overrasket over hvor stort og bra (må jeg si) utvalg som er inne i de små sjappene! Her kan man kjøpe all den vestlige mat man orker å spise i tillegg til lekker frukt. Man venner seg hurtig til omgivelsene og nå, tre uker etter at
jeg ankommet, er det meste mer kjent og mindre skremmende.

Vårt hus er enormt og består av fire etasjer på ca 80 kvm. Man skal bare venne seg til å løpe i trappene! I Vietnam leveres alt du ønsker på døren; vann, mat, gass - alt kommer de med kun få minutter etter at du har ringt.

Xuan vår hushjelp og nanny er super, ringer og fixer nesten før du får bedt om det. I tillegg elsker hun å:

- passe barn
- vaske tøy
- stryke tøy
- gjøre rent over alt

August har tatt reisen og endringen flott. Han er nå en stor gutt på seks måneder og en uke og kan mange ting:

- Snurre fra mave til rygg
- Snurre fra rugg til mave
- Stå (mor overdriver lidt red.)
- Sitte
- Bruke hendene til å ta tak i alt som finnes i nærheten
- Smile, le og smile
- Skrike Birger - Bølle skrik når han blir liggende alene
- Spise oss nesten ut av huset
(legger han ikke på seg nå så vet jeg ikke - fire måltider om dagen i tillegg til pupp fire ganger i døgnet - det er ikke bunn i han)


Det siste punktet er litt slitsomt, han er så sosial om dagen så det er nesten ikke mulig å la han ligge litt for seg selv. Med en gang jeg, Rasmus eller Xuan går skriker han, med en gang vi snur og kommer tilbake smiler han som en sol over hele ansiktet. Det er godt jeg har
mødregrupper og Hanoi Club slik at han kan treffe noen andre barn og voksne. Hanoi Club er klubben der alle expats tilbringer kvelder og weekender. Her er det svømmebasseng, tennisbaner, squashbaner, gym, restauranter, cafe og baby-care.

Vi har allerede hatt besøk fra DK her ute i Xom Chua. Tami og Frank fra Accenture og deres vietnamesiske venn Houng. Houng har bodd i DK i fire år og studert på musikk konservatoriet. Hun er nå ansatt ved musikk konservatoriet i Hanoi og spiller første fløytist i Tryllefløyten som
nå settes opp på Operaen. Rasmus og jeg skal inn å høre Tryllefløyten, samt få rundvisning bak scenen. Det gleder vi oss til. Det er også fint å ha en super hyggelig vietnamesisk kontakt som kan vise en byen slik Vietnameserne selv bruker den.